ANMELDELSE

Anmeldelse: Mike + the Mechanics (Rockefeller, 29.04.2019)

OSLO: Siste dag på jobben, for denne gang, for Mike + the Mechanics – Part Two.

Snart 35 år siden starten turnerer 68-åringen for fulle hus på solide konsertsteder Europa rundt.

Oslo-besøket var konsert nr. 50 på årets vinterkonsertrunde, og den siste.

Hobbybandet til Mike Rutherford fra Genesis ble med årene en stor suksess.

Faktisk fra starten av i 1985, med blant annet All I Need is a Miracle og gigahiten The Living Years i 1988.

Men så døde en av de to vokalistene, Paul Young, i 2000 – og bare Paul Carrack var igjen som hovedvokalist.

Albumet Rewired (2004), det sjette studioalbumet, ble det siste, og både Carrack og Rutherford mente at gruppen var over og ut.

Men i 2009–2010 ville den gamle ringreven igjen skrive nye sanger, og dermed restartet han gruppen – nå med nye musikere og nye vokalister:

kanadiske Tim Howar (musikalstjerne og skuespiller er han også) og britiske Andrew Roachford (med en viss solosuksess på egenhånd.)

Mike Rutherford. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

Med de to nye vokalistene har Mikes mekanikere utgitt to nye album, The Road (2011) og Let Me Fly (2017), mens de i 2019 har lansert Out of the Blue (2019) – en slags fordekt «best of», med nye versjoner av klassikerne og tre helt nye sanger.

Andrew Roachford (t.v.) og Tim Howar. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

Jeg synes det er stor stas og veldig bra at Mike Rutherford er opptatt av å forsøke å skrive nye sanger og ikke bare spille gamle slagere.

Det skal han ha all ære og anerkjennelse for.

Mens jeg syntes The Road var langt under pari og manglet gode melodier, var Let Me Fly et album med kvaliteter fra «gamle dager».

Dessverre ble ikke mine favorittsanger fra det albumet, Wonder og Don’t Know What Came Over Me, spilt på Rockefeller, men forventningsfulle 40- og 50-åringer i et fullstappet konsertlokale fikk høre tittelsangen Let Me Fly og The Best Is Yet To Come.

Jeg har aldri sett Mike + the Mechanics i konsertsammengeng tidligere, bare på Blu-ray og DVD i opptak. Jeg må medgi at tross de nye vokalistenes absolutte kvaliteter – de synger med «power», så savner jeg originalvokalistene. Det blir selvsagt ekstra tydelig når de gode, gamle sangene skal fremføres, som 90-talls oppsangene Another Cup of Coffee og Over My Shoulder.

Tim Howar (t.v.) og Mike Rutherford. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

 

Andrew Roachford (t.v.) og Tim Howar. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

Mens Andrew Roachford er en mer blues/rock-vokalist, er Tim Howar en som ikke skjuler sin «indre» kraftfullhet.

Det er lett å se, med fakter og bevegelser, at han spiller Fantomet i Operaen. De gjør begge en profesjonell jobb, men det rører meg ikke det hele tatt.

Fra Out Of The Blue spilte de tittelsangen og en av de to andre nye, What Would You Do. Mens førstnevnte har en fengdende driv, men ikke mer – er sistnevnte en helt ordinær albumsang som ikke fortjener å bli spilt på konsert.

Bare med disse sangene, og Cuddly Toy – en solosang fra Andrew Roachford – er det mange sanger å gå gjennom som, med respekt å melde, de fleste i salen ikke har hørt. Cuddly Toy er en rockeblues som sto ut i settlisten som en rød klut. Det var ikke en sang fra det bandet noen hadde kommet for å høre på.

Andrew Roachford. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

«I forrige århundre hadde jeg et annet band,» sa Mike Rutherford selv, før vi fikk høre Land of Confusion. Senere ble Follow You Follow Me og I Can’t Dance, også «Genesis-cover»-sanger, spilt.

Rutherford sa også senere at «vi har en ny CD, den er fantastisk». Det ble så platt at man nesten ble flau på mannens vegne.

Tim Howar. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

Høydepunktet ble som ventet The Living Years, komplett med barnekoret avspilt fra Mac.

Det var en god del av effekter og bass også (på enkelte sanger) som ble avspilt fra Mac-en, tross to på keyboards.

Mike trakterte også bassen på noen sanger.

Noen stor gitarist er han ikke, men han klarte fint de fine riffene sine som er solide kjennetegn på mange av melodiene.

Den «skjulte musikeren». Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

Alt i alt føltes det litt som «nok en kveld på jobben» for dette stødige bandet, hvor vi må spesielt trekke frem den mest stødige, nemlig trommeslager Steve Barney.

Mike Rutherford. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

Sangene som ble spilt:

The Best Is Yet to Come
Another Cup of Coffee
A Beggar on a Beach of Gold
Try to Save Me
Let Me Fly
Land of Confusion (Genesis cover)
Cuddly Toy (Roachford cover)
Out of the Blue
Follow You Follow Me (Genesis cover)
What Would You Do
Everybody Gets a Second Chance
Silent Running
Get Up
The Living Years
I Can’t Dance (Genesis cover)
All I Need Is a Miracle
Over My Shoulder
Ekstranummer:
Word of Mouth

Mike Rutherford. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

Offisiell nettside: http://mikeandthemechanics.com

ANNONSE

Si din mening om denne artikkelen

kommentarer

Powered by Facebook Comments

Du vil kanskje også like