SCENEBESØK

Opera-Fantomet Nicolai: Lever og ånder for Operaen

Nicolai Nishino-Ekeberg inne i hovedsalen i Operahuset hos Den norske Opera & Ballet. Foto: Jörg Wiesner. (Gjengitt med tillatelse.)

OSLO: Nicolai Nishino-Ekeberg (45) fikk opera så å si inn med morsmelken ettersom hans mor er operasanger. I 2019 kan avdelingslederen for lys, lyd og bilde ved Den norske opera & ballett feire 20 yrkesår bak scenen. – Jeg elsker det! sier han med entusiasme i stemmen.

At de aller fleste ansatte i norsk scenebransje brenner for det de holder på med er åpenbart. Men av og til møter vi mennesker med en ekstra glød.

Hr. Nishino-Ekeberg er en av den sorten.

Med en gutteaktig iver viser han oss rundt i mange kriker og kroker av hovedstadens storscene.

kke minst ned i dypet, langt under havoverflaten, hvor flere store deler av scenen kan senkes ned. Storslått og imponerende.

Men også innom de ulike tekniske rommene.

Elleve år etter åpningen våren 2008 er LLB-avdelingslederen fortsatt fornøyd med hvor fremsynte man var i planlegging og bygging av bygget.

Operahuset – Den norske Opera & Ballet – er nå et landemerke i hovedstaden.

– Jeg har flydd rundt og vært med på ting i Operaen siden jeg var fire år, forteller Nicolai.

– Det var spennende å løpe rundt og oppdage alle kriker og kroker. Og litt mindre HMS i den gamle operabygningen enn det er her. Nå ser man ikke så mange småbarn som flyr rundt, hehe.

– Jeg ble veldig glad i opera og likte hele atmosfæren på et teater. Samtidig ble jeg interessert i lyd da jeg ble eldre. Men jeg var aldri interessert i å bli utøvende.

Mens Nicolai tok lydteknikerutdannelse jobbet han som sceneteknikere og i rekvisittavdelingen i Operaen, og i 1999 ble han fast ansatt.

Nicolai leder alle tre fagområdene, en type lederrolle som ikke er så vanlig hos norske kulturhus. Selv kjenner han ikke til andre som har en tilsvarende felles lederfunksjon.

– Nå har lys, lyd og video etter hvert fått masse til felles, både på utstyrs-, signal- og kompetansesiden. Å være en god lystekniker i dag innebærer også for eksempel å kunne litt om video, sier Nicolai.

– Det som er spennende på et teater er at det er så mange forskjellige yrkesgrupper, mange nasjonalitet, og mange flinke fagfolk. Malere, sminke, lyd, de på scenen. Det aller morsomste med å jobbe i Operaen er at du får jobbe med proffe folk i alle ledd, så potensialet for et skyhøyt sluttresultat er alltid til stede.

– Hvordan ble huset kontra planene og visjonene?

– Man traff godt. Men det brukes til mer enn det vi trodde. Vi har mer moderne konserter. Det hadde man ikke utstyrsmessig planlagt for. Det var ikke spesifisert til dette på lydsiden. I ettertid er høyttalerriggen byttet ut, fra Renkus-Heinz, som var en PA mer beregnet på forsterkning av akustiske elementer. Men den var ikke en rock’n roll-PA. Så nå er det en d&b audiotechnik-PA her, både for å slippe å leie inn PA til konserter og for å dekke opp et lydbehov som har endret seg mye på i løpet av de elleve årene vi har vært her.

Pent tildekket – en Stagetec Aurus-mikser. Foto: John Berge.


– Ble elektroakustiske systemer vurdert?

– Ja, vi så på det. Men her var den en hel klar ambisjon om å skape en av verdens beste saler med hensyn til akustikk. Alle veggene har tykke motordrevne gardiner som vi kan kjøre ut foran treveggene. Da blir det mye tørrere lyd her. Det er helt vesentlig, fordi etterklangen er veldig lang.

Nicolai Nishino-Ekeberg inn i operaens hjerte. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

– Hva drømmer du om å få gjort av forbedringer?

– Vi har satset mye de siste årene. Da jeg startet på gamlehuset var video et «ikke-fag». Vi har merket stor forskjell på flere områder. Lyd, fra å være et nødvendig «onde» hvor man ikke ville ha det, er nå blitt en ressurs. Før ble lydteknikerne først involvert da et problem oppsto. De siste årene har vi satset stort på store laserprojektorer og Disguises 4×4 Pro videoservere. De er mye i bruk. De kunstneriske lederne på Operaen har ønsket å eksperimentere med mer moderne versjoner av produksjoner, så video er blitt en mye mer integrert del. Det er nå fem fast ansatte innen fagfeltet.

– Hva med lys?

– Når det gjelder bevegelige lyskastere var vi det første store huset i Norge som gikk over til LED.

– Vi har skiftet ut over 100 bevegelige lyskastere de siste tre årene med nye LED-lamper. Vi var tidlig ute. Primærbehovet var å få ned støynivået. Det er en veldig transparent akustikk i salen, som gjør at du hører alt du ikke vil høre. Man hørte viftestøyen veldig godt fra de bevegelige lampene, det var nesten som en liten støvsuger hver av de. Da LED-lampene kom ble det en vesentlig reduksjon i støyen. Jeg vil si støynivået ble dramatisk endret. Så vi skiftet ut alle bevegelige på hovedscenen til High End Sola Spot og Sola Wash, mens det i salen ble en kombinasjon av High End SolaFrame 750 og nå sist Martin Encore. På Scene 2 skiftet vi nylig ut hele den bevegelige riggen med Martin Encore.

I øvingsrommet tas orkesteret opp digitalt av lydtekniker Daniel Lund. Foto: John Berge.

 

– Ellers gir det et hav av muligheter at flere og flere systemer nå kan snakke sammen via nettverk og felles protokoller. Det er kanskje der de mest spennende mulighetene ligger fremover, mener tekniker-Fantomet i Operaen.

– Hvordan vurderer dere hva dere skal kjøpe?

– Vi drar på flere av de store messene, Prolight + Sound i Frankfurt og ISE i Amsterdam, som er en veldig bra messe. Vi samarbeider med flere av verdens store operahus og deler erfaringer. I tillegg er vi aktive med å få nye, interessante produkter hit til Operaen for testing.

Nicolai Nishino-Ekeberg. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

– Hvordan opplever du de norske utstyrs-leverandørene, er de «på»?

– Ja, absolutt, de er «på» for å vise utstyret sitt og diskutere løsninger. Det betyr nok mye for de å ha Operaen som referanse. Det gjør seg bra i en brosjyre. Vi har en proff bransje med mange dyktige fagfolk og et godt og tett samarbeid er viktig både for dem og oss. Jeg opplever den norske bransjen som ryddig og ordentlig. Alle leverandørene er klar over spillereglene. De vet at de store innkjøpene skal konkurranseutsettes.

– Vi vil være tidlig ute på ny teknologi. Det kan vi i større grad tillate oss å være enn et kulturhus som lever på raider. Vi får ofte henvendelser fra kulturhus om hva vi anbefaler. Hvis vi har valgt utstyr, og har gode erfaringer, er det ofte et tryggere valg for andre steder.

***

Vil du lese de store, grundige artiklene først av alle? Abonner på den trykte utgaven av magasinet:

Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i nr. 4-2019 av SCENEMAGASINET. Bestill abonnement her.

TIPS OSS! Vil du at vi skal skrive om deg, ditt firma, dine produkter, dine ansatte, dine prosjekter? Vi er avhengig av tips. Send oss et tips her! 

ANNONSE

Si din mening om denne artikkelen

kommentarer

Powered by Facebook Comments

Du vil kanskje også like