MANAGEMENT

Møte med en arrangørlegende

Rune Lem inne på sin arbeidsplass i Oslo Spektrum Arena. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

OSLO SPEKTRUM ARENA: Han startet som konsertarrangør allerede for 50 år siden i hjembygden Sogndal. Rune Lem (67) ser tilbake på et unikt liv innen livebransjen.

– Jeg har tenkt å jobbe mindre, men jeg skal fortsatt jobbe, sier Rune inne på kontoret hvor norsk konserthistorie bokstavelig talt henger på veggene.

Rune har også tatt vare på annonser og andre avisutklipp fra de mange årene. Han har mapper for alle konsertene han har arrangert. Der er kontraktene, regninger, avregninger, osv., tatt vare på.

Fra Rune Lems kontor. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

Særlig komfortabel med å bli intervjuet er Rune ikke, men han er ærlig og direkte om det – som alt annet. Og han gjør et unntak for det nye fagmagasinet, spesielt siden det er et unikt jubileumsår for ham.

Men den som håper på mange «sex, drugs og rock’n roll»-historier kan slutte å lese nå. Rune holder tett, men sier med et smil om munnen at han har sett og opplevd mange minneverdige historier.

– Har du vurdert å skrive bok?

– Jeg har fått mange forslag om det fra forlag. Men jeg har sagt nei. De gode historiene blir jeg saksøkt for hvis jeg forteller dem. Så de holder jeg for meg selv.

– Denne jobben høres nok mer spennende ut enn den er. Fascinasjonen over å møte kjente mennesker gikk fort over. Og nå er det ikke alle artistene vi møter heller, vi ser det så vidt. Vi «henger» ikke med artistene, slår Rune fast.

– Hva er det verste du har sett blant kjente folk da?

– Jeg har sett mange uproffe folk. Det er ikke alle som er like smarte.

– Går berømmelsen til hodet på enkelte?

– Det vet jeg ikke. Men det er ikke alle som er genier fordi de kan spille fotball. Man har et spesielt talent, men det er ikke sikkert man er så god til veldig mye annet.

– Er det spesielle minneverdige episoder som varmer hjertet?

– Det er det. Jeg husker en turné i Afrika med Randy Crawford og Lava. Da kunne vi ikke spille i Sør-Afrika grunnet kulturboikotten. Så vi gjorde tre kvelder i Swaziland (nå Eswatini. Red. anm.) Da var halvparten av publikum hvite og resten svarte. Det var like før Apartheid var over. Det var august 1990. Randy synger Imagine som ekstranummer. Da begynte publikum og Lava og Randy å gråte. Det var emosjonelt kanskje det flotteste. Det rørte.

Han beskriver management/konsertbransjen anno 2019 som «strømlinjeformet» – en sunn bransje.

– Ingen tar seg en drink en gang nå. Det er bare golf og helsestudio.

Men la oss starte med begynnelsen.

– Vi drev diskotek i Sogndal, jeg og en kamerat, allerede fra 1968 da jeg var seksten år. Vi hadde noen norske grupper også innom. Men det første utenlandske var Savage Rose, i 1969. De måtte ha flygel og det eneste vi visste om i Sogndal var mitt mor sitt. Flygelet ble aldri det samme etterpå.

Annisette Koppel (t.v.) og Rune Lem – i Runes spede begynnelse. Foto: Privat/Rune Lems arkiv.

Selve konserten ble nesten ikke noe av, da lensmannen sa nei. Men da Rune fikk en kristendomslærer til å holde en ungdomsandakt. Da ble arrangementstillatelsen gitt til storsalen på folkehøyskolen. Så ble Savage Rose smelt i gang med to utsolgte forestillinger.

– Rockekonserter var «piggtråd»-musikk i de voksnes ører.

– Hva sa familien?

– De var skeptiske. På toppen av det hele måtte Savage Rose bo hjemme hos oss. De spiste hos oss og foreldrene mine måtte ta gjesterommet. Men min mor likte Savage Rose.

Fra Rune Lems kontor. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

Men det hele startet enda tidligere, da Rune var tolv år.

– Jeg drev Sirkus Kanin. Vi brukte loftet på uthuset til bestefar som manesje. Vi hadde to kaniner i bur som man måtte betale ti øre for å se. En kunne sykle på enhjulssykkel. Vi hadde morsomt. Men kremmere var vi ikke. Vi samlet inn penger og kjøpte en svært krans til de på gamlehjemmet. Vi var stolte som bare småbarn kan være og levert kransen, som sikkert kostet 50 kroner – mye penger den gangen. Så sa de «dei får helse heima og seia takk». De trodde ikke vi hadde gjort det, men at foreldrene hadde betalt. Det var en nedtur. Veldedighet var ikke noe stas.

Paul McCartney og Rune Lem. Foto: Privat/Rune Lems arkiv.

– Hvor kom godheten fra?

– Vi hadde det godt. Vi var snille gutter. Dette var før vi begynte å kjøpe plater fra England. Da gikk alle lommepengene til det.

– Spilte du noe?

– Jeg spilte piano og har vært med i noen band opp gjennom, men jeg spilte veldig dårlig. Jeg tror ikke jeg hadde noen karrieremulighet.

– Det var mer moro å sørge for konserter med de som kunne spille?

– Jeg har alltid vært interessert i musikk og jeg skjønte etterhvert at det gikk an å arrangere konserter. Det synes jeg litt fortsatt, ikke mye, men litt.

– Drivkraften var å skape noe som ikke var gjort før. Og da i 1969 hadde ingen arrangert rockekonsert i Sogndal.

Roger Waters og Rune Lem. Foto: Privat/Rune Lems arkiv.

Rune Lem flyttet til Oslo for å studere og startet Studentbooking, som mange trodde var den offisielle studentsamskipnadens booking. Rune jobbet med lyd og lys hos Chateuf Neuf ved siden av studiene. Men Studentbooking var helt privat. De fikk bestilt Roxy Music og norgesturné med Procul Harum i 1975.

– Det morsomme er at han jeg booket Procul Harum er han jeg booker fra Metallica. Hvis du oppfører deg ordentlig får du en del bekjentskaper du kan jobbe lenge sammen med.

Gunnar Eide ringte på sensommeren 1975. Rune Lem fikk jobbtilbud da Eide skjønte at Lem klarte å få tak i store artister. Han jobbet for Gunnar Eide til 1978, og så begynte han med Norwegian Concert Management (NCM), før han kom tilbake i 1983.

– Jeg hadde U2 på Kalvøya og da skjønte Gunnar at også jeg fikk tak i de store artistene. Dagen etter ringte han og sa vi måtte snakke sammen. Jeg fikk 25 prosent av aksjene, det synes jeg var strålende.

Gunnar Eide og Rune Lem. Foto: Privat/Rune Lems arkiv.

Rune Lem overtok Gunnar Eide Concerts i 1990 og så ble det solgt til amerikanske Live Nation i 2000.

– Hva tenker du om salget i etterkant?

– Det var veldig smart. Vi hadde ikke klart oss på egenhånd slik verden er nå. Vi hadde ikke hatt baller til å stå i mot de store internasjonale oppkjøpene.

– Hvordan vil du beskrive endringene?

– Det er blitt større summer og vanskeligere, tøffere på mange måter, etter at platesalget sank. Det er store penger i omløp og det er fort gjort å tape penger.

Mens Live Nation arrangerer konsertene, er det søsterselskapet Time Out Agency som booker inn de norske artistene.

– Vi får en e-post f.eks «nå skal Elton John turnere». Så legger vi inn et bud på så og så mange millioner kroner. Så får vi ja eller nei.

I 1975 kostet en konsertbillett 20-25 kroner. Nå koster de fra 600-700 kroner og mer.

– Det er en naturlig utvikling. Men artisthonorarene har økt mer enn konsumprisindeksen.

Fra Rune Lems kontor. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

– Hva med deg og musikkforbruk. Kjøper du fysisk musikk?

– Jeg solgte LP-samlingen i 1986. Kona likte ikke at det var 3.000 LP-er på stuen. Det skjønner jeg. Men så fikk jeg lyst til å kjøpe den tilbake. Fra 2013 til 2017 brukte jeg en halv million på å kjøpe den tilbake. Jeg hadde mye tøffe ting, og mye av det ble dyrt. Den norske gruppen Dream med Terje Rypdal kostet 10.000 kroner når jeg kjøpte den tilbake.

– Ble du hektet på vinylbølgen?

– Det var et kick, men jeg spiller ikke så mye. Det hender jeg tar frem en LP og spiller.

Utover 80-tallet og videre har Rune Lem beholdt alle CD-ene han fikk. De er inne i et skap med dør foran.

Fra Rune Lems kontor. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

– Hva driver deg nå, når du sier det fortsatt er litt morsomt å holde på med dette?

– Det er veldig moro å introdusere Granåsen i Trondheim som konsertarena. Det hadde ikke vært gjort før. Vi banget til med Bruce Springsteen som første artist. Det er veldig gøy. Jeg synes fortsatt det er gøy å gjøre ting som ikke er gjort før.

– Du har vært først ute med mange steder. Hva skjedde med Valhall i Oslo?

– Da Telenor Arena kom overtok det.

– Hva er det med lyden på Telenor Arena?

– Av og til er det god lyd, av og til dårlig. Det kommer an på lydteknikeren. Alle som hørte Roger Waters der sist mente det var den beste lyden i Telenor Arena noen sinne. Det er ikke fordi det har skjedd noe med Telenor Arena. Det var en god lydtekniker. Det er rett og slett tull at lyden der «er dårlig». Jeg har hørt dårlig lyd overalt, det kommer an på gjøken som styrer.

Rune Lem. Foto: Privat/Rune Lems arkiv.

– Hva var du best på – lyd eller lys?

– Jeg kjørte aldri lyd, kun lys. Men jeg var ikke bra på det heller.

– Når du ser tilbake: hvorfor lyktes du der andre ikke fikk suksess?

– Jeg har tenkt mye på det. Jeg var på riktig sted til riktig tid og så må jeg ha vært ansvarfull, samvittighetsfull og gjort jobben bra. Jeg gikk på jobben mandag morgen klokken ni mens de andre sov ut etter festen. Hemmeligheten bak enhver suksess er hardt arbeid. Og derfor er det også en hemmelighet for folk flest. Ingenting kommer gratis.

Rune Lem inne på sin arbeidsplass i Oslo Spektrum Arena. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

– Hva har du gått glipp av?

– Masse festing. Sikkert mange søter damer. Sikkert. Det vet jeg ikke. Nå har jeg vært gift med Karin i snart 40 år. Hun var daglig leder her i mange år. Hun vet hva dette dreier seg om.

– Jeg ble en gang i Se og Hør presentert som hennes hemmelige kjæreste. Haha, jeg gikk bare langs bryggen i Bergen med henne. Man bør ikke bli for glad i seg selv og bli kjendis. Vi skal representere artistene og ikke konkurrerer med deres berømmelse. Men det gjør også at folk ikke vet hva jeg har gjort, men det får heller være.

– Av artistene du har jobbet med, er du blitt venn med noen?

– Ja. Den jeg har lært mest av er Lill Lindfors, som jeg ble kjent med da jeg var ung. Hun er en av de mest proffe. Det betydde mye for meg da. Lill var kjempeflink til alt. Alt var på stell, det var ikke noe tøys. Hun lærte meg mye om hvordan man skal behandle andre mennesker.

Fra Rune Lems kontor. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

– Hva er det med artister som på død og liv skal si at det er den siste turnéen?

– De gjør det for de tror det selv. Med en avskjedsturné kommer det kanskje mer folk. Men så ombestemmer de seg. De klarer ikke å la være. Det kan være pengene eller spillelysten, eller begge deler.
Runes siste konsert som arrangør? Den er ennå ikke i sikte! 🙂

Rune Lem, Tina Turner og Gunnar Eide anno 1990. Foto: Privat/Rune Lems arkiv.

 

Norges aller største konsertarrangør er Live Nation Norway, tidligere Gunnar Eide Concerts, som har holdt det gående siden 1975. Selskapet er en del av verdens største selskap for liveunderholdning, Live Nation Entertainment. Rune Lem har vært med siden oppstarten. På bildet Gunnar Eide og Rune Lem.

 

Supertramp kræsjet Ford Transiten sin i Vik i Sogn, flere år før de slo gjennom. Senere skulle Rune Lem arrangere konsert med de i Oslo, på Chateu Neuf, med albumet Crisis? What Crisis? Utsolgt! Dagen før spiste de middag på Grand Hotell.

På konsertdagen klarte ikke bussjåføren å finne ut hvor de to trailerne var parkert. Politiet ble bedt om bistand. Man fant de ikke før klokken fire på ettermiddagen. De stod utenfor en truckvask på Økern. Da rakk de ikke å rigge til konserten. Folk fikk tilbake pengene.

– Det var synd. Supertramp var et helt fantastisk bra band på den tiden. Jeg hadde de i Skedsmohallen og Drammenshallen senere. Jeg synes fortsatt at det er synd det sprakk. Supertramp er ingenting uten Roger Hodgson, sier Rune Lem i dag.

 

«Konserten som vil dra skinnet av pølsa’ri!» Da The Rolling Stones skulle spille på Valle Hovin i Oslo i 1995 var Leiv Vidar sponsor. The Rolling Stones syntes det var et svært godt slagord, men Gunnar Eide Concerts fikk ikke lov til å bruke kampanjen. De fikk beskjed om å sende noen av plakatene til Stones-gutta.

Fra Rune Lems kontor. Foto: John Berge, Scenemagasinet.no ©

Vil du lese de store, grundige artiklene først av alle? Abonner på den trykte utgaven av magasinet:

Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i nr. 4-2019 av SCENEMAGASINET. Bestill abonnement her!

TIPS OSS! Vil du at vi skal skrive om deg, ditt firma, dine produkter, dine ansatte, dine prosjekter? Vi er avhengig av tips. Send oss et tips her! 

ANNONSE

Si din mening om denne artikkelen

kommentarer

Powered by Facebook Comments

Du vil kanskje også like