ARTISTOMTALE

Spelemannen som gjerne ser mørkt på livet

Stein Torleif Bjella har som alle andre kulturarbeidere avlyst alt av konserter på bestemt tid. Likevel kommer Bjella ut med sitt nye album «Øvre-Ål Toneakademi». – Jeg ville videre med livet mitt, sier han om pandemitimingen for slippet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Stein Torleif Bjella sitter på kjøkkenet hjemme på gården i Ål. Koronahverdagen byr på hjemmeskole med to unger – en noe frustrert russ på snart 19 og en på 14 – og «mye trivelig hjemmetid og samvær». Samt et plateslipp.

– Jeg ville ikke utsette, jeg ville gå videre i livet, sier Bjella om pandemitimingen av sjetteplaten. Han har tapt noen spillejobber i vår og i sommer, men det var til høsten han virkelig satset på reising med de ti nye sangene om bord på «Øvre-Ål Toneakademi».

– Man vet ikke noe ennå. Jeg prøver å si til meg sjøl at dette tar ett år.

– Du velger å se litt mørkt på det?

– Ja, jeg gjør gjerne det, svarer Stein Torleif Bjella.

Som trøster seg med at alle er i samme båt, og synes det er litt stas at ordet han lanserte på andrealbumet med de vonde visene fra 2011 har kommet til heder og verdighet hos en poet.

– Frode Grytten skrev at han var «en fornøyd innegubbe» som hadde «søndag hele uken» da han skildret koronahverdagen allerede i mars.

Stein Torleif Bjella er klar med sjettealbumet «Øvre-Ål Toneakademi», som er hans kommentar til bygdas nedlagte landbruksskole. – Idag er det flere bartendere enn bønder i Hallingdal. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Stor, stor avstand
Selv noterer Stein Torleif Bjella seg ned ting i disse koronadagene. I en av de gule blokkene, eller på løsarkene som flyr rundt. I starten var han nærmest i sjokk, sier han:

– Dette kommer til å påvirke oss alle, det er dramatisk og tragisk og vi vet ikke hvordan det ender. Plutselig gikk folk i sentrum av Ål flere meter fra hverandre. Inn på Kiwi kom det en fyr med gassmaske, jeg vet ikke hvorfor og om det bare var tull. Det jeg merker meg mest, er at folk snakker om alt de skal gjøre etterpå. Alt vi ikke gjør nå. Om det så er å gi hverandre en klem.

Selv om folk leter dette evige «noe» i tekstene til Bjella også i disse koronatider (en fan har for eksempel påpekt hvordan tekstlinjen «det einaste som virka er stor, stor avstand» passer usedvanlig bra, ni år senere), så var det en helt annen begivenhet som inspirerte til rammen rundt Bjellas nye plate:

– «Øvre-Ål Toneakademi» er for meg en hyllest til Lien Landbruksskole i Ål, nedlagt etter nær 100 år. Både Lars Håvard og jeg har gått grunnkurset der, sier Bjella og sikter til kollegaen i Hellbillies.

– Det er min kommentar til distriktspolitikken som føres. At landbruksskolen ble lagt ned er en fallitterklæring for fjellandbruket. Tenk på alt som blir borte av kunnskap rundt gård og mat. I dag er det flere bartendere enn bønder i Hallingdal. For en del av oss er det moro, men for matsikkerheten en katastrofe.

Stein Torleif Bjella er tilbake i samspill med Kjartan Kristiansen, som også er produsent for «Øvre-Ål Toneakademi» – slik han var på de tre første platene. Her er de på by:Larm i 2011. Foto: Gitte Johannessen / NTB

Selvtillit til å fullføre
Stein Torleif Bjella er tilbake med Kjartan Kristiansen som produsent igjen – slik han var på de tre første soloalbumene som kom som perler på en snor fra 2009.

– Han skjønner meg, jeg stoler på ham. Jeg er god til å skrive og fremføre, og gjør det. Men jeg har aldri produsert noen plate. Det er et eget fag for fine ører, som Kjartan mestrer. Han gir meg selvtillit til å fullføre – som en slags redaktør for ordene mine, sier Bjella om tekstene.

Drivkraften – belønningen – bak det å ha en skive, er mangfoldig.

– Først så er det å få til et vers. Og en låtskisse på kassegitaren. Å presentere det for andre musikere er også stas. Å få spille det inn er en ny opptur. Det samme er det å få gitt ut platen. Og det å til slutt få reise rundt med bandet i samspill, oppsummerer Bjella tilværelsen som spelemann.

Kan smile også: Stein Torleif Bjella er «stort sett» fornøyd med livet som spelemann – selv om han gjerne velger å se mørkt på det. Nå er hallingdølen ute med sin sjette soloplate siden 2009. Foto: Gitte Johannessen / NTB

En fortapt spelemann
Siste låten på platen heter «Fortapt spelemann», og Bjella er direkte inspirert av tittelen til den færøyske forfatteren William Heinesen – som skildrer «De fortapte spillemenn» i forrige århundreskiftes Torshavn. Selv kommer Bjella med noen funderinger rundt spelemannlivet, og konstaterer «alt e treng er ein sang».

– Den sangen er et bra statement på at man er spelemann. Og det er jeg fornøyd med.

På platen hyller han en annen yrkesgruppe, «Frisøren i sentrum», «er helten min, bruka kor stund på å gjera andre fin».

– Tror du at du gleder andre, slik frisøren gjør?

– For en hyggelig tanke. Jeg håper det.

Det er fire år siden forrige plate. Og to år siden han ga ut spoken word-albumet med tekstene fra diktsamlingen «Jordsjukantologien». Stein Torleif Bjella forklarer hvordan han begynner å kjenne etter at han har låtskisser nok til å begynne. Da må han rydde opp litt i omgivelsene sine, forklarer han og kaller det «en runddans av rydding og kjedsomhet».

Stein Torleif Bjella er tilbake i samspill med Kjartan Kristiansen, som også er produsent for «Øvre-Ål Toneakademi» – slik han var på de tre første platene. Her er de på by:Larm i 2011. Foto: Gitte Johannessen / NTB

– Jeg lager meg ny kontorplass nesten for hvert album. Jeg hadde et kontor i sentrum i fjor, men der stod jeg mest og hang ved kopimaskinen. Så jeg installerte meg på kjøkkenet hjemme – igjen.

(NTB)

ANNONSE

Si din mening om denne artikkelen

kommentarer

Powered by Facebook Comments

Du vil kanskje også like